synsegulla

Det tok noen dager for jeg kom i ketose igjen, men det gjør ikke noe. Nå er jeg hvertfall på rett vei igjen. Det føles bra. Jeg ser på huden min at det blir bra med litt mer fiskeoljer, for den er tørr og sånn passe hissig. Det er forresten jeg også. Sånn passe hissig altså. Livet går i bølger,, noen ganger store bølger, og sånn er det nå. Mye trøkk både på jobb og hjemme. Overlever vel det også.

Det er dårlig med trening nå, fordi jeg er så sliten. Nærmer meg jo stupet når det gjelder å bli utbrent. Jeg har gått denne veien før, og ser jo helt tydelig varsellampene som blinker mot meg. Jeg er veldig redd for å misslykkes med det som jeg holder på med på hjemmebane, det er vanskelig for meg å se at jeg er på kanten. Jeg er ikke utslitt fysisk, selv om jeg kjenner det på kroppen også. Så da er det bare en ting å gjøre, eller det er to, faktisk. Det ene er å ta intenst vare på meg selv, og det andre er å prøve en gang til å få til et samarbeid her hjemme.

Bortsett fra det så er det ikke så mye mer jeg kan gjøre nå. Håper vekta har planer om å bære snill med meg hvertfall. Jeg skal lage god mat fremover. Det hjelper mot så mangt. Også har jeg kjøpt to lavkarbo bøker som jeg virkelig skal sette meg inn i. Sola skinner i Haugesund i dag, og jeg er hjemme med to syke små, så.... Håper på å få absorbert noen av de magiske solstrålene hvertfall.

Det var på mandag, etter en nonstophektisk dag, jeg og snuppa var på senteret for å gjøre 17 mai innkjøp. Der stod dama i boden, og gav bort sjokolade. ALLE smakene til Freia Premium, gav hun bort. Eldsta spiste seg gjennom en haug av dem, stemte på en favorittt og håper på å vinne noe. Jeg derimot, var flink. Jeg valgte ut bare en rute, bare en bit. Jeg ville så gjerne smake den med ingefær. Den var nydelig.

Men resultatet var at jeg kom ut av ketose. Jeg mente selv en liten rute borde gått bra siden jeg nesten ikke hadde spist karbohydrater den dagen, helt til jeg kom på mandlene jeg hadde spist. Det var jo en skikkelig nedtur. Vekta viser ca 0,5 kg opp akkurat nå også. Jeg kjente på kroppen at noe ikke stemte på onsdag, og fikk ikke utslag på ketosticksen om kvelden. Jeg har jo spist etter ketolysekuren hele tiden, bortsett fra den sjokoladeruten, så jeg håper på å være i ketose igjen i løpet av få dager, men har hørt at det kan gå flere uker.

Jeg synes det der var en sur lærepenge.

Ellers hadde vi en flott 17 mai. De to små var febersyke så jeg var hjemme med de. Mannen min var med de store jentene og feiret. Ellers har vi besøk av min familie, og spiste deilig koldtbord, og de fikk is og kransekake. Jeg holdt meg unna, klok av skade. Planen er å teste igjen i kveld. Håper på utslad da. Kroppen er hvertfall mer ok, og jeg er mindre sulten nå enn jeg har vært de siste dagene. Krysser fingrene... Håper du også hadde en fin 17. mai :)

Jeg vet at jeg må fortelle mannen min om hva jeg spiser og hvorfor. Det blir den lette delen., Det som er mer vanskelig er å få overbevist han om at han bør spise det samme. Det er viktig for helsa hans. Men hvordan skal jeg få overbevist han om det? Jeg lurer på å kjøpe en bok til han som forklarer dette grundig, og som gjerne viser til eksempler med forbedret helse bare ved å endre kosten. Men jeg aner ikke hvor i bokjungelen jeg skal gå. Han er ikke veldig overvektig, men har en mage. Men han har høyt blodtrykk, farlig høyt blodtrykk. Og det er det jeg frykter at vil bli hans bane dersom han ikke tar tak. Noen som har noen gode råd?

Det er en blogg proppfull med deilige oppskrifter. I kveld har vi laget kyllingkebab oppskriften hennes, for øvrig for andre gang på en uke. Oppskriftene er i utgangspunktet lchf, men det er jo ikke noe problem å tilsette karbohydrater for dere som vil ha mer av det. Maries matmisjon altså.

  Bildet er lånt derfra. 

Dato:                                     07.03.12                                 04.05.12                             12.05.12

Jeg lot meg provosere av noen som akkurat hadde begynt på nytt slankekurs. Og så innså jeg jo at det kunne vært/var jo mine egne påstander for 6 mnd siden jeg ble så provosert av. Dama sa nemlig noe sånt som at lavkarbo var gift og alle som spiste lavkarbo kom nok til å få både blodpropp og kreft.

Derfor tenkte jeg at de av dere som lurer eller evt måtte være interessert i hva jeg spiser, skal få vite det. Det er nemlig sånn at jeg lager mine egne knekkebrød med bare kjerner og frø, de er veldig mettende og gode, rike på fiber og inneholder bare naturlige ingrediender. 

Jeg lager ALL mat jeg spiser selv, og det forbauser meg at det ikke tar så lang tid som jeg hadde trodd. Bortsett fra majones, ost, skinke og sånn. Dere skjønner, ikke Toro osv....

Jeg lager egne krydderblandinger. Jeg lager eget vaniljesukker. Jeg spiser grønnsaker hver dag. Jeg spiser egg, oftest kokt. Jeg spiser sjømat flere ganger i uka. Jeg spiser rent kjøtt. Jeg spiser melkeprodukter. Drikker bare kaffe og vann. Spiser ikke frukt nå. Jeg varierer kosten i løpet av uken. Jeg spiser når jeg er sulten og spiser til jeg er mett.

Jeg spiser både smør og olivenolje, men jeg drikker det ikke. Jeg bruker det når jeg steker eller som dressing, i vanlige mengder, som jeg gjorde før. Har bare blitt bevisst på hvilket fett jeg inntar. Jeg sørger for å få i meg anbefalte vitaminer nå som jeg er i ketose. Ikke noe hokus pokkus.

Jeg vet ikke hva det er. Men det er en gradvis endring som har kommet de siste dagen. Det er som om øynene åpner seg opp og man virkelig SER. Det er som å være naken, hudløs. Sårbar og sterk. Det er veldig slitsomt, det tar mye energi. Men det gir meg noe. Jeg ser håp. Jeg ser fremtid. Og jeg ser at jeg former den. Jeg ser at jeg har kontroll over mitt liv. Jeg ser hvor mye jeg påvirker andre. Jeg ser at jeg betyr noe.

Jeg ser når jeg leser dette at det ser ut som vissvass. Men det er ikke det. Jeg er helt og fult i meg selv nå. Øver på å være tilstede hver dag. Øver på å ta pause. Øver på å vise kjærlighet. Ubetinget kjærlighet. Det er litt skummelt, for jeg vet ikke hvor noe ender, men det er jo det som er kicket. Det er det som er livet. Hver dag er helt ny. Hver dag er en skatt, som har noe godt i seg, som har en visdom jeg kan løpe forbi, eller stoppe opp og ta med meg, som en gave.

Jeg skylder dette litt på omleggingen av kosten jeg. Jeg skrev da jeg begynte på ketogent kosthold at jeg skulle gi det en måned. Nå har det gått over to måneder, og jeg kjenner altså denne klarheten. Det er som om hjernen min nekter å være fylt opp av avtaler, handlelister, huskelister og dritt. Jeg vil være tilstede og jeg føler at jeg er bedre til å prioritere nå, hva som fanger min oppmerksomhet, og hva som blir borte. Jeg kjenner meg sikker på at et kosthold med stabilt blodsukker og en viss hormonregulering passer best for meg. For man kan skrive side opp og side ned om alt som påvirker oss, men jeg er 100% sikker på at svaret ligger i det utrolig komplekse og avanserte hormonsystemet vårt.

Det er det som bestemmer hvordan vi virker og hvordan vi føler oss, og dermed også til en viss grad ser verden, tror jeg. Og nå skal jeg hjelpe de ved å gi kroppen min gode kår. Ta vare på deg selv du også.

Måtte en ny runde i butikker i kveld, og jeg må bare innseat jeg ser fæl ut og har skikkelig lite bra kroppsfasong nå. Fortvilelse, sninne, irritasjon, skam og sorg fylte meg der jeg stod i et grellt prøverom og stirret på en nitrist utgave av meg selv.

Nitrist eller ikke, ingen kan kalle meg tafatt. Så det gikk en f... i meg. Jogget ned i dagligvarebutikken og kjøpte ny hårfarge. Kjøpte ny mascara. Kastet den gamle. Raidet klesskapet. Fant fram belter. Visst  pokker har jeg en midje. Litt større enn din, mest sannsynlig, men likevell. Jeg har øredobber, klokker, smykker og fjas. Fine sko som støver ned. 

Så om jeg skulle føle meg som et vrak i lange tider enda, har jeg bestemt meg for at jeg hvertfall ikke behøver å se ut som et. Nye tider har kommet.

Ned enda 400 gram, på bare noen dager, enda jeg fikk den månedlige plagen i dag også. Pleier alltid å gå opp etpar kg da. Merkelige greier. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg slanket meg noen kg etter graviditeten i fjor. Da gikk jeg på Grete Roede kurs. Jeg svømte en del og var flink og gjorde en innsats for kroppen min. Den krympet jo, men var slapp og rar. Nå, etter to mnd på ketolysekosthold, er kroppen min mye mer fast. Musklene mine "kommer frem", på en måte. Ser det spesielt godt på beina. Det er herlig.

Jeg klarte å skvise meg inn i en bukse i str 46 i dag også. For 2 mnd siden brukte jeg str 50. Ikke for det, det er så stor forskjell på str fra bukse til bukse, at jeg enda passer noen bukser i str 50, men for 2 mnd siden var det uaktuelt å få en bukse i str 46 lenger enn opp til knærne. :) Hurra! 

Jeg er redd for løs hud når vekten minker enda mer, og jeg er lite ivrig med tanke på evt operasjoner for å fjerne hud. Så jeg vurderer å smøre meg regelmessig med en god krem, og å fortsette med enda høyere doser med fiskeoljer pr dag, for å hjelpe huden. 

Det nærmer seg sommer, og vektsmessig er jeg ca like tung som i fjor på denne tiden. Men: Kroppsfasongen min er annerledes. Mindre pupper, mer mage og mindre lår. Det vil si at klærne jeg har i skapet ikke nødvendigvis passer i år, selv om de burde det. Jeg opplever også at det er vanskelig å finne klær i butikkene som passer nå. Det er som om kroppen har inntatt en slags ufasong. Jeg trodde jeg skulle få et klesskap med mye bedre utvalg etterhvert som vekten minket og jeg kom inn i de gamle klærne mine, i stedet opplever jeg det motsatte. Noen klær er altfor store, etpar bukser er ok, og resten av klærne passer ikke. Bluser, skjorter, cardigans osv passer ikke. De strammer over armene, er altfor store rundt brystet og trange over magen. Ikke pent.

Så da ender jeg med å gå i de klærne som er for store, som begynner å minne litt om telt. Det tar bort litt av gleden ved å bli mindre synes jeg. Også vet jeg jo at jeg skal på sydenferie i sommer, og har kjempelyst til å kjøpe noe pent som jeg kan ha på meg der. Men jeg aner jo ikke hvor stor kroppen min er når vi drar ned. det er faktisk veldig frustrerende for en som har planlegging og forberedelse som hobby og lever i fremtiden. 

Dette var dagens hjertesukk.